Registreringsnummer for kjøretøy

Et registreringsnummer (ofte kalt bilskilt eller kjennemerke) er en unik identifikasjon som tildeles et kjøretøy for å kunne registrere det hos myndighetene, som regel Vegvesenet i Norge. Dette nummeret brukes til å identifisere kjøretøyet i forbindelse med trafikkontroller, toll, forsikringer, og andre administrative oppgaver.

Hvorfor må kjøretøy ha et registreringsnummer?

• Identifikasjon:

  Registreringsnummeret gjør det mulig å identifisere et kjøretøy på en unik måte. Dette er viktig for politiet, tollvesenet og andre myndigheter som trenger å holde oversikt over kjøretøy i bruk.

• Trafikksikkerhet:

  Med et registreringsnummer kan myndighetene knytte kjøretøyet til en eier, slik at de kan sørge for at det er forsikret, EU-godkjent og oppfyller andre krav for å kjøre lovlig på veiene.

• Eierskap og ansvar:

  Nummeret brukes til å registrere hvem som eier kjøretøyet, noe som er viktig ved eierskifte, ulykker eller overtredelser (for eksempel fartsbøter).

• Beskyttelse mot tyveri:

  Registreringsnummeret kan spores, noe som gjør det vanskeligere for tyver å skjule eller selge stjålne kjøretøy.

• Bompenger og avgifter:

  Myndighetene kan bruke registreringsnummeret til å automatisk kreve inn bompenger, veiavgifter, og andre gebyrer for bruk av veier og infrastruktur.

Registreringsnummeret er altså en sentral del av det administrative systemet rundt kjøretøy.

Har eksistert i over 125 år

Det første registreringsnummeret i Norge ble utstedt så tidlig som i 1899. Registreringsnummeret var enkelt og greit "A-1"og tilhørte det kongelige slott. Denne registreringen markerer begynnelsen på systemet for tildeling av kjennemerker til kjøretøy i Norge. Bokstaven "A" sto for Oslo (den gang Kristiania), og nummerserien startet fra 1. Etter hvert ble det innført flere bokstaver for å representere ulike geografiske områder i landet. For oversikt over alle bokstavkombinasjoner som er i bruk i dag, se denne siden.